Tannfyllinger – alt du trenger å vite

Mange oppdager ikke hull i tennene, før de får vondt

Mange oppdager ikke hull i tennene før de gir symptomer. Du kan ha behov for tannfylling dersom du har fått hull i tannen, dersom en bit av tannen har knekt eller sprukket, dersom du har en gammel fylling som er slitt, lekk eller har falt ut, eller dersom du opplever ising eller smerter fra en tann. Det er også vanlig at tannen blir svekket etter tidligere behandling. Typiske tegn kan være ising ved kald eller varm mat og drikke, ubehag eller smerter når du tygger, at mat setter seg fast mellom tennene, eller at du ser misfarging, hull eller en fylling som kjennes løs. Ved regelmessige tannlegekontroller kan slike problemer ofte oppdages tidlig, før de utvikler seg videre.

Midlertidig fylling

En midlertidig tannfylling, også kalt provisorisk fylling, brukes når tannen ikke kan eller bør få en permanent løsning med én gang. Dette kan være aktuelt dersom tannen har vært akutt smertefull og nerven trenger ro, dersom du har startet med rotfyllingsbehandling og tannen skal bygges opp senere, dersom tannlegen ønsker å observere tannen over tid, eller dersom du har mistet en fylling og tannen må beskyttes frem til videre behandling. Midlertidige fyllinger beskytter nerven og det indre av tannen, hindrer bakterier og matrester i å trenge inn og kan redusere både smerter og ising. Det er viktig å være klar over at dette er en kortvarig løsning. En midlertidig tannfylling er ikke ment å vare over tid og bør alltid erstattes med en permanent fylling, porselensinnlegg eller krone etter avtale.

Besøk tannlege raskt

Dersom du har mistet en tannfylling eller merker at en fylling har falt helt eller delvis ut, bør du kontakte tannlege relativt raskt. Når en fylling faller ut, kan tannen føles skarp og irritere tunge eller kinn. Mange opplever også ising eller ømhet ved kald eller varm mat og drikke, at mat pakker seg i hullet, og at tannen er mer sårbar for videre skade. Vi anbefaler å ta vare på fyllingen dersom du finner den, holde området rent med forsiktig tannpuss og eventuelt munnskyll, unngå å tygge hardt på den aktuelle siden og ta kontakt med Mer-klinikken så snart som mulig. Ved akutte smerter kan vi raskt legge en midlertidig fylling før vi planlegger en varig løsning som passer best for tannen.

Tilpasset løsning

Det finnes flere ulike materialer som brukes til tannfyllinger, og hvilket materiale som er best egnet vurderes alltid individuelt. Valget avhenger blant annet av hvor i munnen tannen sitter, hvor stor skaden er, estetiske ønsker, hvordan bittet belaster tannen og tidligere behandling. I dag er kompositt det vanligste materialet for tannfyllinger. Dette er et plastbasert materiale som tilpasses tannens naturlige farge. Komposittfyllinger gir et diskret og naturlig resultat, kan formes presist, krever ofte mindre fjerning av frisk tann og egner seg både i fronten og i jekslene.

Ved større skader

Ved større skader kan porselensfyllinger, også kalt innlegg eller onlay, være et bedre alternativ. Disse lages av tanntekniker og sementeres fast på tannen. Porselensfyllinger har svært god holdbarhet, høy slitestyrke, presis passform og et naturlig estetisk uttrykk. Behandlingen utføres vanligvis over to besøk, ett for forberedelse og avtrykk eller digital skanning, og ett for innsetting.

Glassionomerfyllinger

Glassionomerfyllinger brukes i utvalgte situasjoner, blant annet i melketenner, ved små fyllinger, hos pasienter med høy kariesrisiko eller der det er vanskelig å holde området helt tørt under behandling. Materialet avgir fluor, som kan bidra til å beskytte tannen, men er noe mindre slitesterkt enn kompositt og brukes derfor ikke som standard i områder med høy tyggebelastning.

Gamle amalgamfyllinger

Mange pasienter har fortsatt gamle amalgamfyllinger. Disse kan fungere godt i mange år, og vi anbefaler ikke utskifting uten god faglig grunn. Utskifting vurderes dersom fyllingen er slitt eller sprukket, dersom det er karies rundt eller under fyllingen, dersom tannen har fått sprekker, eller dersom fyllingen gir ubehag eller funksjonsproblemer. Målet er alltid å bevare mest mulig frisk tannsubstans og gi en løsning som gir god langtidsprognose.

Grundig undersøkelse

Selve behandlingen med tannfylling starter med en grundig undersøkelse, ofte i kombinasjon med røntgen for å vurdere omfanget av skaden. Behandlingen utføres som regel med lokalbedøvelse, slik at den oppleves som komfortabel. Skadet tannvev fjernes, og tannen bygges opp igjen med valgt fyllingsmateriale. Fyllingen formes slik at bittet blir korrekt, og overflaten slipes og poleres for å gjøre den glatt og enkel å holde ren. Det er normalt med litt ømhet eller ising i etterkant, spesielt ved dype fyllinger, men dette går som regel over av seg selv.

Hvor lenge varer det?

Hvor lenge en tannfylling varer, varierer fra person til person. Levetiden påvirkes blant annet av hvilket fyllingsmateriale som er brukt, størrelsen på fyllingen, bittbelastning, munnhygiene, kosthold, om du gnisser tenner og hvor regelmessig du går til tannlegekontroll. En godt utført komposittfylling kan vare i mange år, og ved jevnlige kontroller kan slitasje eller lekkasjer oppdages tidlig.

Skånsom og smertefri

Mange lurer på om tannfylling gjør vondt. De aller fleste opplever behandlingen som helt grei, og med moderne bedøvelse skal den være trygg, skånsom og smertefri. Dersom du er nervøs, redd eller har hatt dårlige erfaringer tidligere, tar vi hensyn til dette og tilpasser behandlingen i ditt tempo, med god forklaring underveis.

Pris

Prisen på tannfylling avhenger blant annet av størrelsen på fyllingen, valg av materiale og om det er behov for tilleggsbehandling. Hos Mer-klinikken får du alltid kostnadsinformasjon før behandlingen starter, og vi hjelper deg gjerne med å avklare om du har rett til Helfo-stønad dersom dette er aktuelt.

Du bør oppsøke tannlege om du opplever:

• Rødt eller hovent tannkjøtt
• Blødninger fra tannkjøttet ved bruk av tannbørste eller tanntråd
• Vedvarende dårlig ånde eller vond smak i munnen
• Infeksjon rundt tennene
• Tenner som er løse 
• Tannkjøtt som trekker seg oppover
• Forandringer i hvordan tennene passer sammen når du biter